Logg 2; Veronica Mars

Har nå kommet godt i gang med arbeidet med serien, Veronica Mars. Har bestemt oss for fremgangsmåte, og har gjort en del forandringer i hva vi vil velge å legge vekt på, altså konflikten. Vi vil følge mye forholdet mellom Veronica og faren, Keith Mars og vennene hennes.

Vi har også laget en disposisjon så vi vet hva vi skal jobbe med til enhver tid.

Logg 1; Veronica Mars

I denne oppgaven vil jeg og Ida Kalgraff ta utgangspunkt i serien Veronica Mars. Oppgaven går ut på å  legge frem en problemstilling fra en amerikansk tv-serie fra etter 2000-tallet. Vi er i allerede i gang og har funnet ut hvilken problemstilling vi skal følge, og hva som er den røde tråden i serien. Vi vil følge synsvinkelen til Veronica.

http://en.wikipedia.org/wiki/Veronica_Mars

Ellers har vi ikke fått gjort så mye mer med oppgaven, pga sykdom og en ellers hektisk uke.


Kilder:

http://en.wikipedia.org/wiki/Veronica_Mars

Knudsen og Aasen

I dag har vi to forskjellige skriftspråk i Norge. Nynorsk og Bokmål. Det var ikke før enn på 1800-tallet vi fikk de skriftspråkene vi har i dag, og viktige personer bak skriftspråkene var Ivar Aasen og Knut Knudsen.

 

Bokmål, eller fornorskningslinjen eller den reformatoriske linjen, som mange også vil si, var det Knut Knudsen som sto bak. Ideen for skriftspråket var at norske ord og uttrykk gradvis skulle innføres i det danske språket (det dannede språket), og at vi på denne måten gradvis ville få et norsk språk. Han ville også at hver lyd i talerspråket skulle ha sin egen bokstav.

http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Knudknudsen.jpg

Målreisningslinjen, eller den revolusjonære linjen, som vi idag kaller nynorsk, var det Ivar Aasen som sto bak. Han ville bygge et helt nytt skriftspråk bygd på norske dialekter, som igjen stammet fra norrønt. Han var for etymologisk rettskriving. Det Ivar Aasen og Knut Knudsen hadde til felles, var at begge var purister. De ville ha et så norsk språk som mulig.

http://no.wikipedia.org/wiki/Ivar_Aasen

Kilder: 

http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Knudknudsen.jpg

http://no.wikipedia.org/wiki/Ivar_Aasen

http://nn.wikipedia.org/wiki/Norsk_ytre_spr%C3%A5khistorie

http://no.wikipedia.org/wiki/Norsk_spr%C3%A5khistorie_(1830%E2%80%931900)

Gyldendal, Panorama; Norsk forlag AS 2007, S. 157 

Tankestrøm

1800-1850

1850-1870

Kilder: 

http://www.vgskole.net/teachers/norsk/litteratur/1800_1850/romantikkbkgr.php

http://no.wikipedia.org/wiki/Norsk_litteratur

http://no.wikipedia.org/wiki/Norsk_litteratur#Romantikken_-_1800-1850

http://no.wikipedia.org/wiki/Norsk_litteratur#Poetisk_realisme_1850-1870

http://no.wikipedia.org/wiki/Poetisk_realisme

http://www.gmsys.net/teachers/norsk/litteratur/1850_1900/realismen1.php?skjerm=ja&skrivut=&id=

http://www.tagxedo.com/app.html

Tolkning av "Veslefrikk med fela"!

Aktantmodellen er en mal på tolkning av eventyr. I dette innlegget har jeg bestemt meg for å ta utgangspunkt i Veslefrikk med fela.

http://snl.no/aktantmodell

Selve subjektet i "Veskefrikk med fela", er Veslefrikk selv. Objektet kan vi si er rikdom, velstand og rettferdighet. Frikk dro tilbake til lensmannen for å oppnå akkurat dette; rettferdigheten. 

Motstanderen i historien er lensmannen, som "eide" Frikk som visergutt i tre år. Han ville ikke lønne Frikk med mer enn simple tre skilling, en skilling for hvert år, og litt nistemat. 

Hjelperne i historien er de tre fattigmennene, som egentlig var en mann som skapte seg om for hvert møte med Veslefrikk. Veslefrikk var så snill og gav alle tre skillingene han eide til hver fattigmann, og i bytte for dette fikk han oppfylle tre ønsker. Det var på denne måten han oppnådde objektet sitt, og veien til dette er prosjektaksen. Konfliktaksen er konflikten mellom hjelperen og motstanderen. Mottakeren er også Veslefrikk, som var den som vant velstanden til sist. Avsenderen i historien kan i dette tilfelle være fattigmennene, som ga Veslefrikk muligheten til å nå objektet. Giveren og mottakeren, altså hjelperen og mottakeren utgjør kommunikasjonsaksen. 

http://www.caprino.no/movies/no/veslefrikk.asp 

Kilder: 

http://www.caprino.no/movies/no/veslefrikk.asp

http://snl.no/aktantmodell

http://no.wikipedia.org/wiki/Aktantmodellen

http://runeberg.org/folkeven/045.html

Klassisismen vs romantikken

Klassisismen varte fra 1688 til 1789, og var en periode med orden og klarhet. Romantikken derimot, hadde flere brudd med klassiske krav, og var preget av sterke følelser, originalitet, natur og lengsel. Romantikken varte fra slutten av 1700-tallet til ca midten av 1800-tallet.
Her er eksempel på typisk klassisistisk arkitektur og et typisk romantisk bilde.

http://no.wikipedia.org/wiki/Klassisismen  http://no.wikipedia.org/wiki/Romantikken

På 1700-tallet var det en ungdomsbevegelse kalt Sturm und Drang (storm og følelser) som vendte seg mot klassisismens normer og regler. De brøt kravene til formregler og allmenngyldighet og erstattet det med å være original, genial og fantasifull. De dyrket også sterke følelser som ekstase, sorg, fortvilelse og lengsel, og hevdet at naturen var full av hemmeligheter. To viktige representanter for Sturm und Drang var Schiller og Goethe. Dette var typisk førromantikk.

http://no.wikipedia.org/wiki/Romantikken

Henrik Wergeland er en norsk dikter av en høyromantiker/universalromantiker. Han har en stor rolle innen norsk romantikk, og du kan lese mer om han HER. 

I kunsten fulgte klassisismen de antikke mønstrene og reglene, men i romantikken trengte de ikke lengre å etterligne andre. Det skulle være særegent og originalt, men de hadde likevel noen typiske trekk. Bildene er fra naturen, språket er forkjønnet og stilen er uttrykksfull og preget av sterke følelser.

Kilder:
http://no.wikipedia.org/wiki/Klassisismen
http://no.wikipedia.org/wiki/Romantikken
http://no.wikipedia.org/wiki/Henrik_Wergeland
Gyldendal, Panorama, Norsk Forlag AS 2007; Røskelang, Marianne; Bakke, Jannike Ohrem; Aksnes, Liv Marit; Akselberg, Gunnstein; Time, Sveinung Kap 3. s. 135-138