Det moderne prosjektet

I opplysningstiden på 1700-tallet vokste det frem en teori blant opplysningsfilosofene om at ting stadig forandret seg til det bedre. Tidligere hadde menneskene ofte sett bakover, men nå kom tiden for å se fremover, og på utviklingen som stadig ble større. Dette gjaldt både kultur, samfunn og vitenskap. Tre kjennetegn, og sentrale ideer i Det morderne prosjektet er de tre F'ene;

• Frihet - Troen på at mennesket kan bli fritt og selvstendig 
• Fornuft - Troen på at overtro, fordommer og ufornuftige meninger kan avsløres 
• Framskritt - Troen på at verden utvikler seg til det bedre

http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Camilla_Collett_av_Johan_G%C3%B8rbitz_OB.00806.jpg

Camilla Collet, Henrik Ibsen, Amalie Skram, Karl Marx, Fredrik Nietzche og Lenin er sentrale personer igjennom det moderne prosjektet, som har påvirket blant annet via filosofi, litteratur og politikk. Camilla Collet var blandt de som kjempet for kvinnenes rettigheter og likestilling. 

Kilder:

http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Camilla_Collett_av_Johan_G%C3%B8rbitz_OB.00806.jpg

http://ndla.no/nb/node/82741

http://no.wikipedia.org/wiki/Det_moderne_prosjekt
http://vimeo.com/21515553

Logg 3; Veronica Mars, og evaluering

Har hatt siste innspurt av norskprosjektet i dag, selv om vi gjorde oss nesten helt ferdig i går, altså mandag. Vi spilte inn videoklipp, og fulgte planen om å lage et "TV-program". Ida var programlederen, og jeg var tenåringsjenta som ble intervjuet. Det som ble gjort i dag var siste finpuss på klippene, og sette alt riktig sammen.

Det har vært noen små forandringer i planene, om bla hva vi skulle legge vekt på (se logg 2.). Men vi bestemte oss tidlig, og til tross for dårlig tid med tanke på eksamen og siste innspurt, så er vi ganske fornøyde med resultatet. Alt gikk som det skulle, og vi har ikke fått noen problemer som har sinket arbeidet. Resultatet er et TV-program som består av eksempler fra serien, Veronica Mars, og et fan som forteller hvorfor og hvordan Veronicas problemstilling er. Vi har gjort det enkelt, og brukt Movie Maker. Helt greit da dette er et program vi begge kjenner, og ikke er noe sørlig høyteknologiske noen av oss!

Ellers har det vært et gøy prosjekt, veldig greit at vi står så fritt til å legge frem på den måten vi selv vil. Det som er vanskelig å få til er en tid som passer for begge parter i prosjektet, ihvertfall med tanke på at alle i klassen driver med idrett og jobb etter skoletid.

Logg 2; Veronica Mars

Har nå kommet godt i gang med arbeidet med serien, Veronica Mars. Har bestemt oss for fremgangsmåte, og har gjort en del forandringer i hva vi vil velge å legge vekt på, altså konflikten. Vi vil følge mye forholdet mellom Veronica og faren, Keith Mars og vennene hennes.

Vi har også laget en disposisjon så vi vet hva vi skal jobbe med til enhver tid.

Logg 1; Veronica Mars

I denne oppgaven vil jeg og Ida Kalgraff ta utgangspunkt i serien Veronica Mars. Oppgaven går ut på å  legge frem en problemstilling fra en amerikansk tv-serie fra etter 2000-tallet. Vi er i allerede i gang og har funnet ut hvilken problemstilling vi skal følge, og hva som er den røde tråden i serien. Vi vil følge synsvinkelen til Veronica.

http://en.wikipedia.org/wiki/Veronica_Mars

Ellers har vi ikke fått gjort så mye mer med oppgaven, pga sykdom og en ellers hektisk uke.


Kilder:

http://en.wikipedia.org/wiki/Veronica_Mars

Knudsen og Aasen

I dag har vi to forskjellige skriftspråk i Norge. Nynorsk og Bokmål. Det var ikke før enn på 1800-tallet vi fikk de skriftspråkene vi har i dag, og viktige personer bak skriftspråkene var Ivar Aasen og Knut Knudsen.

 

Bokmål, eller fornorskningslinjen eller den reformatoriske linjen, som mange også vil si, var det Knut Knudsen som sto bak. Ideen for skriftspråket var at norske ord og uttrykk gradvis skulle innføres i det danske språket (det dannede språket), og at vi på denne måten gradvis ville få et norsk språk. Han ville også at hver lyd i talerspråket skulle ha sin egen bokstav.

http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Knudknudsen.jpg

Målreisningslinjen, eller den revolusjonære linjen, som vi idag kaller nynorsk, var det Ivar Aasen som sto bak. Han ville bygge et helt nytt skriftspråk bygd på norske dialekter, som igjen stammet fra norrønt. Han var for etymologisk rettskriving. Det Ivar Aasen og Knut Knudsen hadde til felles, var at begge var purister. De ville ha et så norsk språk som mulig.

http://no.wikipedia.org/wiki/Ivar_Aasen

Kilder: 

http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Knudknudsen.jpg

http://no.wikipedia.org/wiki/Ivar_Aasen

http://nn.wikipedia.org/wiki/Norsk_ytre_spr%C3%A5khistorie

http://no.wikipedia.org/wiki/Norsk_spr%C3%A5khistorie_(1830%E2%80%931900)

Gyldendal, Panorama; Norsk forlag AS 2007, S. 157 

Tankestrøm

1800-1850

1850-1870

Kilder: 

http://www.vgskole.net/teachers/norsk/litteratur/1800_1850/romantikkbkgr.php

http://no.wikipedia.org/wiki/Norsk_litteratur

http://no.wikipedia.org/wiki/Norsk_litteratur#Romantikken_-_1800-1850

http://no.wikipedia.org/wiki/Norsk_litteratur#Poetisk_realisme_1850-1870

http://no.wikipedia.org/wiki/Poetisk_realisme

http://www.gmsys.net/teachers/norsk/litteratur/1850_1900/realismen1.php?skjerm=ja&skrivut=&id=

http://www.tagxedo.com/app.html

Tolkning av "Veslefrikk med fela"!

Aktantmodellen er en mal på tolkning av eventyr. I dette innlegget har jeg bestemt meg for å ta utgangspunkt i Veslefrikk med fela.

http://snl.no/aktantmodell

Selve subjektet i "Veskefrikk med fela", er Veslefrikk selv. Objektet kan vi si er rikdom, velstand og rettferdighet. Frikk dro tilbake til lensmannen for å oppnå akkurat dette; rettferdigheten. 

Motstanderen i historien er lensmannen, som "eide" Frikk som visergutt i tre år. Han ville ikke lønne Frikk med mer enn simple tre skilling, en skilling for hvert år, og litt nistemat. 

Hjelperne i historien er de tre fattigmennene, som egentlig var en mann som skapte seg om for hvert møte med Veslefrikk. Veslefrikk var så snill og gav alle tre skillingene han eide til hver fattigmann, og i bytte for dette fikk han oppfylle tre ønsker. Det var på denne måten han oppnådde objektet sitt, og veien til dette er prosjektaksen. Konfliktaksen er konflikten mellom hjelperen og motstanderen. Mottakeren er også Veslefrikk, som var den som vant velstanden til sist. Avsenderen i historien kan i dette tilfelle være fattigmennene, som ga Veslefrikk muligheten til å nå objektet. Giveren og mottakeren, altså hjelperen og mottakeren utgjør kommunikasjonsaksen. 

http://www.caprino.no/movies/no/veslefrikk.asp 

Kilder: 

http://www.caprino.no/movies/no/veslefrikk.asp

http://snl.no/aktantmodell

http://no.wikipedia.org/wiki/Aktantmodellen

http://runeberg.org/folkeven/045.html

Klassisismen vs romantikken

Klassisismen varte fra 1688 til 1789, og var en periode med orden og klarhet. Romantikken derimot, hadde flere brudd med klassiske krav, og var preget av sterke følelser, originalitet, natur og lengsel. Romantikken varte fra slutten av 1700-tallet til ca midten av 1800-tallet.
Her er eksempel på typisk klassisistisk arkitektur og et typisk romantisk bilde.

http://no.wikipedia.org/wiki/Klassisismen  http://no.wikipedia.org/wiki/Romantikken

På 1700-tallet var det en ungdomsbevegelse kalt Sturm und Drang (storm og følelser) som vendte seg mot klassisismens normer og regler. De brøt kravene til formregler og allmenngyldighet og erstattet det med å være original, genial og fantasifull. De dyrket også sterke følelser som ekstase, sorg, fortvilelse og lengsel, og hevdet at naturen var full av hemmeligheter. To viktige representanter for Sturm und Drang var Schiller og Goethe. Dette var typisk førromantikk.

http://no.wikipedia.org/wiki/Romantikken

Henrik Wergeland er en norsk dikter av en høyromantiker/universalromantiker. Han har en stor rolle innen norsk romantikk, og du kan lese mer om han HER. 

I kunsten fulgte klassisismen de antikke mønstrene og reglene, men i romantikken trengte de ikke lengre å etterligne andre. Det skulle være særegent og originalt, men de hadde likevel noen typiske trekk. Bildene er fra naturen, språket er forkjønnet og stilen er uttrykksfull og preget av sterke følelser.

Kilder:
http://no.wikipedia.org/wiki/Klassisismen
http://no.wikipedia.org/wiki/Romantikken
http://no.wikipedia.org/wiki/Henrik_Wergeland
Gyldendal, Panorama, Norsk Forlag AS 2007; Røskelang, Marianne; Bakke, Jannike Ohrem; Aksnes, Liv Marit; Akselberg, Gunnstein; Time, Sveinung Kap 3. s. 135-138

Norwegian

Han tar corneren, og scorer mååål!! Har så sykt lyst til å treffe coachen deres, jeg kjenner manageren. Det blir nok ikke så mye fastfood på disse spillerne, etter det jeg har hørt. Nå må jeg nesten inn på facebook å oppdatere den fantastiske happeningen.

http://every-passing-moment.blogspot.com/

Corner, scorer, coach, manager, fastfood, facebook og happening er bare noen få ord som blir flittig brukt i Norge i dag. Men det er ikke norske ord, men de kommer fra det engelske språket. Det er ikke bare blant ungdommen slike ord blir brukt, men også blant godt voksne. Rundt ungdommen er det engelske ordforrådet mye mer brukt, som OMG (oh my God), sorry, cutie, sucker, LOL (laugh out laugh) osv. Med andre ord; vi blir mer og mer påvirket av det engelske språket. Hvorfor?

For det første så har vi en mye større forbindelse med landene rundt oss. Vi reiser mye, flytter og tar i mot besøk av mennesker som er langtreisende. Og ikke minst, så har vi media. TV og internett spiller en stor rolle. Vi ser på engelske filmer og program, vi chatter med fremmedspråklige og vi knytter bekjentskaper over hele verden.

Det norske språket vil bli mer og mer hvisket ut. Jeg tror at om ikke mange år, så vil vi ha bare ett skriftspråk her i landet. Jeg tror også at engelsken vil bli en større del av vår hverdag. Også, så tror jeg, og håper, at det norske språket vårt vil overleve, og bli tatt vare på, selv om det engelske språket etterhvert vil bli dominant, også her i landet.

http://blog-blond.blogspot.com/2010/01/three-reasonsto-return-from-blog.html

Kilder:
http://every-passing-moment.blogspot.com/

http://blog-blond.blogspot.com/2010/01/three-reasonsto-return-from-blog.html

Nyklassisismen

Klassisismen kan hovedsakelig deles inn i to epoker; Klassisismen, som fant sted på 15- og 1600-tallet, og som hadde retning innen europeisk byggekunst. Den andre epoken er nyklassisismen, som jeg videre vil skrive om.

Klassisismen, eller nyklassisismen, er en betegnelse på en periode for kunst, arkitektur og litteratur. Den varer helt fra den engelske revolusjonen i 1688, til den franske revolusjonen i 1789. Klassisismen plasseres inn i opplysningstiden, og renessansen var dens forbilde; enkelhet, orden og beherskelse. Nyklassisismen kan igjen deles inn i to epoker; Louis-seize-stilen, som varte frem til 1790, med en overgangsfase på ti år. Den andre epoken var direktoar-stilen, og begynte ca rundt 1800.

Viktige forfattere under klassisismen var blant annet Voltaire, som skrev artikler til "Den franske encyklopedi", mye poesi og romaner. Vi har også Brorson, som skrev mange salmer vi fortsatt har i dag, som ''Her kommer dine arme smaa''

http://nn.wikipedia.org/wiki/Fil:Voltaire.jpg

Et eksempel på arkitektur under klassisismen er intet annet enn vårt eget slott, ved enden av Karl Johan gate i Oslo. Slottet ble påbegynt i 1824, og sto ferdig i 1849.

http://nn.wikipedia.org/wiki/Slottet

Kilder:
http://no.wikipedia.org/wiki/Voltaire#Forfatterskap
http://no.wikipedia.org/wiki/Klassisismen
http://www.daria.no/skole/?tekst=5515
http://snl.no/klassisisme
http://www.kongehuset.no/c26983/seksjonstekst/vis.html?tid=27160
Gyldendal, Panorama; Røskelang, Marianne; Bakke, Jannike Ohrem; Aksnes, Liv Marit; Akselberg, Gunnstein; Time, Sveinung. Kap 3. s. 112, 118 og 120